Norsk-tysk kulturutveksling i Vest-Norge. Betraktninger om kulturelle, språklige og estetiske landskap ca. 1900-1950
Rapport fra Leonie Krutzinna og Maike Schmidt fra universitetet i Kiel og Morten Øveraas fra Romsdalsmuseet
Prosjektledelse:
Dr. Leonie Krutzinna (Skandinavistik, CAU Kiel)
Dr. Maike Schmidt (Neuere Deutsche Literatur- und Medienwissenschaft, CAU Kiel)
Dr. Morten Øveraas (Romsdalsmuseet i Molde)
Workshopen som fant sted på Christian-Albrechts-universitetet i Kiel 14.-16. september 2022, med støtte fra Den norsk-tyske Willy Brandt-stiftelsen, dannet grunnlag for et internasjonalt og tverrfaglig forsknings- og utstillingsprosjekt som tar for seg norsk-tyske kulturkontakter på Vestlandet gjennom den første halvdelen av 1900-tallet. Fra tysk side ledes prosjektet av dr. Leonie Krutzinna fra Institutt for skandinaviske studier, frisiske studier og generell lingvistikk og dr. Maike Schmidt fra Institutt for moderne tysk litteratur og mediastudier. I Norge ledes prosjektet av dr. Morten Øveraas, forsker ved Romsdalsmuseet i Molde.
For å forstå de norsk-tyske kulturkontaktene som eksisterte i første halvdel av 1900-tallet må man se nærmere på den samtidige historiske og politiske situasjonen. Kunstnere, filosofer og intellektuelle kom i kontakt med hverandre på vidt forskjellige måter: gjennom turist- og dannelsesreiser, i krigs- og okkupasjonssammenheng, på bakgrunn av flukt og eksil, men også gjennom litteratur (lesning og oversettelse). (Bildet viser, fra venstre til høyre, prosjektlederne Maike Schmidt, Leonie Krutzinna og Morten Øveraas)
De vestnorske landskapene i Nikolai Astrups malerier peker for eksempel utover seg selv fordi Astrup fikk viktige impulser under sine opphold i Schleswig og Berlin; Olav H. Hauge, som ikke bare var en av de mest kjente norske dikterne på 1900-tallet, men også gartner, entret scenen som kulturformidler ved at han oversatte verker av Brecht, Celan og Hölderlin til norsk. Det Hamburg-baserte kunstnerparet Richard og Ida Dehmel reiste flere ganger til Vestlandet før første verdenskrig og holdt kontakten opp gjennom årene, særlig med flere som kjempet for kvinners rettigheter. Forfatteren Arno Schmidt var stasjonert som Wehrmacht-soldat i Øverås under krigen og innledet sit litterære virke med "Juvenilia" mens han var i Norge; Ernst Jünger beskrev et opphold i Eidsbygda i "Myrdun", som ble utgitt i Oslo i 1943 og dermed til en viss grad ble utgitt i en militær sammenheng. Fra 1913 fant Ludwig Wittgenstein et uforstyrret arbeidssted i Skjolden; og av samme grunn reiste Kurt Schwitters fra 1929 av jevnlig til Hjertøy ved Molde, hvor han senere også fant et tilflukt fra nasjonalsosialistene som hadde utstøtt ham som "degenerert".
I form av vitenskapelig forskning og kildearbeid kartlegger prosjektet den norsk-tyske kulturkontakten og legger dermed grunnlag for en differensiert oppfatning av kulturkontaktene i de vestlige deler av Norge. Workshopen fra 14. til 16. september 2022 tjente til utveksling mellom seks litteraturvitere fra CAU og tre litteraturvitere fra Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. I tillegg var dr. Morten Øveraas og leder for forskningsavdelingen ved Romsdalsmuseet, Dr. Mads Langnes, invitert til Kiel. Fem andre litteratur- og kulturforskere fra Tyskland og Østerrike deltok også på workshopen.
Formålet med workshopen var å nedsette en arbeidsgruppe for det videre prosjektet, avklare individuelle emner og hovedtemaer for forskningen og lage et konsept for en kommende utstilling om emnet. Nye temaer (bl.a. om Arno Schmidt, Nikolai Astrup og Olav H. Hauge) ble presentert, og forarbeid som arbeidsgruppen tidligere hadde utført (f.eks. om Kurt Schwitters og Ernst Jünger) ble diskutert. Da workshopen var sammensatt av forskere med forskjellig faglig bakgrunn - både kultur- og litteraturvitenskaplig, førte utvekslingen dem imellom til nye perspektiver, også på historiske og museumfaglige spørsmål. Utstillingen som nå planlegges, vil gjøre tverrfaglige resultater tilgjengelige for et bredt publikum. Den vitenskapelige konteksten for utstillingen ble lagt i løpet av workshopen.
Det er en målsetning at de enkelte forskningsbidragene i dette prosjektet skal publiseres i vitenskapelige tidsskrifter, og parallelt med dette vil den nye arbeidsgruppen utarbeide utstillingen og en dertil hørende katalog i nært samarbeid med Romsdalsmuseets utdanningsavdeling.
Det er planlagt at utstillingen skal åpnes på Romsdalsmuseet i første halvdel av juni 2023. Deretter skal den vises først på Haugesenteret i Ulvik og senere også i Tyskland.
Prosjektet er støttet av Den norsk-tyske Willy Brandt-stiftelsen, det tysk-norske studiesenteret i Kiel samt gjennom internasjonalsieringsprogrammet ved CAU Kiel.