Rapport fra praktikumsopphold på Munch Museet

Av Charlotte Stahmann

Sommeren 2016 tilbrakte jeg tre måneder som trainee i konserveringsavdelingen ved Munch Museet i Oslo som forberedelse til masteroppgaven min om Edvard Munchs maleri "Knabe mit roter Jacke" fra 1903 som inngår i studiet mitt ved "Institut für Restaurierungs- und Konservierungswissenschaft, CICS" ved den tekniske høgskolen i Køln. Maleriet er et portrett av Lothar Linde, den yngste sønnen til dr. Max Linde som var en av Munchs første støttespillere i Tyskland. Maleriet som du kan se her til venstre hører til samlingen til Museum Behnhaus Drägerhaus i Lübeck (Foto: Museum Behnhaus Drägerhaus).

Munch Museet

I 1940 skrev Edvard Munch i testamentet sitt at etter hans død skulle Oslo by forvalte verkene han etterlot seg. Det dreier seg om flere tusen malerier og grafiske verk som i dag utgjør kjernen i samlingen til Munch Museet i Oslo. Den stigende nasjonale og internasjonale oppmerksomheten om Edvard Munch og hans kunst fører til så høye besøkstall at museet som ble bygget i 1963 ikke har nok kapasitet. Derfor er det nye og spektakulære museumsbygget "Lambda" nå under oppføring i fjordkanten i Bjørvika. Der kan samlingen oppleves og beundres fra 2020. Frem til den tid står de ansatte ved museet foran noen år med intenst arbeid, noe som også merkes godt i konserveringsavdelingen. Der forberedes samlingen på best mulig vis, slik at matrialsubstansen i de ofte svært skjøre verkene blir sikret før de skal transporteres. Bilde til høyre viser Edvard Munch og tre av Linde-sønnene fotografert i hagen i 1903. (Foto: Fra katalogen til utstillingen i Museum Behnhaus Drägerhaus Lübeck „Edvard Munch – Holzschnitte 1863 -1944“ av A. Bastek, 2011, side 135.)

Konserveringsavdelingen

I konserveringsavdelingen er det for tiden seksten ansatte, deriblant åtte malerirestauratører, fire papirrestauratører og siden oktober 2016 også en "conservation scientist" (en naturviter med spesialkompetanse på konserveringsvitenskap).

Dette uvanlig store teamet gjør at konservatorene kan konsentrere seg om sentrale forskningsspørsmål i tillegg til daglige oppgaver som forberedelse til flyttingen, klargjøre verker til utlån, kurérvirksomhet og preventiv konservering. Bildet til venstre viser praktikant Misra Kaya, prosjektmedarbeider Charlotte Nora Stahmann og conservation scientist dr. Irina Sandu i arbeid i konserveringsavdelingen. (Foto: Munch Museet / Rena Li.)

Egne erfaringer

Det praktiske arbeidet med forskjellige malerier har gitt meg muligheten til å bli bedre kjent med - og forstå - Edvard Munchs maleteknikk og skadefenomene som følger av den. Dette har vært en verdifull erfaring med tanke på masterprosjektet mitt. Jeg har blitt kjent med den spennende arbeidshverdagen til de ansatte ved museet og fått oppleve hvordan museet forbereder seg til å flytte over i et nytt og vesentlig større bygg - utstillingsarealet vil bli nesten fem ganger så stort i det nye museet!. Bildet til høyre viser Misra Kaya og meg mens vi undersøker prøver i forbindelse med forskningsprosjektet om syntetiske fernisser. (Foto: Munch Museet / Rena Li.)

Utover dette var jeg involvert i et forskningsprosjekt med fokus på fjerning av syntetisk ferniss som er lagt på Edvard Munchs bilder i ettertid. Et ferniss er et transparent dekke som enten kunstneren selv eller andre har lagt oppå selve malingslaget. For rundt femti år siden la konservatorer ved Munch Museet på fernisser av denne typen på et større antall verk, noen av dem regnes som Munchs mesterverk. Materialet som ble brukt i tidligere tider kan føre til at bildene blir grå og stadig mer sprø med årene, og at løsligheten forandrer seg. Målet med forskningsprosjektet er å finne frem til måter å fjerne fernissen på uten at maleriet som ligger under tar skade.

Etablering av norsk-tysk samarbeid

Etter praktikumsoppholdet mitt søkte jeg en prosjektstillingen ved Munch Museet og arbeider nå, fra november 2016 til slutten av 2017, hovedsaklig med det ovenfor nevnte forskningsprosjektet.

Etter at jeg kom tilbake til Munch Museet har jeg flere ganger fått ønske representanter fra den norsk-tyske Willy Brandt-stiftelsen velkommen til museet og i juni 2017 inviterte jeg to av mine professorer fra Køln på besøk. I tillegg til utveksling med norske konservatorer har etableringen av videre samarbeid mellom den tekniske høgskolen i Køln og Munch Museet i Oslo stått i fokus.

Jeg setter oppriktig pris på tilliten og støtten jeg har opplevd fra den tyske ambassaden i Oslo, mine professorer fra Køln og spesielt mine kollegaer ved Munch Museet og den norsk-tyske Willy Brandt-stiftelsen.

Mer informasjon

Munch Museet i Oslo
Institutt for restaurerings- og konserveringsvitenskap ved den tekniske høgskolen i Køln
Museum Behnhaus Drägerhaus i Lübeck

Konserveringsvitenskap som studium

Helt siden konservering ble etablert som akademisk fag har det fått stadig større vitenskapelig og kunsthistorisk betydning, ikke minst gjennom de mange fremskritt som har vært gjort med henblikk på tekniske undersøkelsesmetoder. Kunstteknologi - undersøkelse og analyse av materialer og måten kunstnerne har anvendt dem på - hører til blant de sentrale oppgavene når et kunstverk skal restaureres. Kunnskapen om materialvalget og om kunstnerens vaner under maleprosessen er en helt grunnleggende forutsetning, ikke bare for å kunne identifisere forfalskninger, men også for å forstå og forebygge skadefenomener - samt for å stadfeste kunnskap og vinne ny kunnskap - for kunsthistorien. Konserveringsvitenskap med hovedvekt på konservering av malerier kan man studere ved fem høyskoler og akademier i Tyskland. I Norge tilbys faget ved Universitetet i Oslo.